Hva skjedde på korset?
Hvorfor måtte Jesus dø og hva var det som skjedde på korset? Dette er sentrale spørsmål når det kommer til den kristne tro og et område hvor djevelen ønsker å skape forvirring. Dette gjør han på samme måte som i Edens hage – ved å ta det Gud har sagt og forvrenge det.
En god opskrift på vranglære er å ta litt av sannheten og gjør det til hele sannheten. Dette begynner mer og mer å skje når det kommer til mange kristnes forståelse av hva som skjedde på korset. Fordi temaer som dom og straff er upopulære i dagens samfunn har forkynnelsen om Jesu død på korset skiftet fokus – noen ganger i så stor grad at korset kun er en stadfestelse av Guds kjærlighet til oss. Ja, korset viser absolutt hvor langt Gud var villig til å gå for å frelse en fortapt verden og i den forstand er korset et utrykk for Guds kjærlighet. Men korset er ikke kun et utrykk for Guds kjærlighet.
HVORFOR MÅTTE JESUS DØ?
Om vi ikke forstår hvorfor Jesus måtte dø vil vi aldrig fult ut kunne verdsette hva Jesus gjorde på korset – derfor er dette er VELDIG viktig spørsmål.
Først av alt så er det viktig å forstå at det var ikke fordi Gud elsket oss at Jesus måtte dø på korset. Hvis kjærlighet var det eneste grunnen til at Jesus døde vil jeg si at det er en merkelig måte å vise kjærlighet på.
Jeg elsker mine barn, men jeg går ikke ut og tar livet av meg selv for å vise dem hvor høyt jeg elsker dem. Å utsette seg selv for unødvendig tortur er ikke en god måte å vise andre hvor høyt du elsker dem. Men om mine barn var i livsfare ville jeg ha gjort hva som helst for å redde dem og da ville det å gi sitt eget liv bli et uttrykk for ekte kjærlighet.
Å gi sitt eget liv eller utsette seg selv for tortur, KUN for å vise hvor høyt du elsker noen, når det ikke er nødvendig, er en syk måte å vise kjærlighet på. Men å ofre seg selv for å redde andre som er i fare er absolutt beundringsverdig og et utrykk for kjærlighet.
Når Jesus døde på korset så var det ikke kun for å bevise for oss at Gud elsker oss – det var en grunn til at Han måtte gjøre det Han gjorde. Paulus forklarer hvorfor Jesus måtte dø i Romerbrevet 4:25:
Han (Jesus) som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige. — Romerbrevet 4:25 (Johannes 1:29 + 11:51 + Romerbrevet 3:25 + Kolosserne 1:20 +1. Johannes 2:2)
Når Jesus døde på korset så var det fordi dette var den eneste måten vår synd kunne bli sonet. Han døde for å sone den synd jeg hadde gjort, men Jesu verk på korset stopper ikke der – hadde det stoppet der hadde jeg vært en tilgitt synder. Å være en tilgitt synder hadde vært fantastisk, men Jesu verk på korset er ENNÅ MER fantastisk – for Jesus ble ikke i graven. Han oppstod igjen og ved Hans oppstandelse ble jeg erklært rettferdig – det vil si ikke skyldig. I Getsemane hage ba Jesus “Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.” (Matt. 26:39). Jesus hadde med andre ord ikke lyst til å lide korsets død om det ikke var helt nødvendig, men på grunn av Hans kjærlighet til oss var Han villig til å gjøre det om det var dette som var nødvendig. Det var kjærlighet som gjorde Jesus villig til å dø på korset, men det var vår synd som gjorde korsets død nødvendig.
SYNDENS LØNN Helt i fra 1. Mosebok har Gud gjort det klart for mennesker at syndens lønn er døden – ikke bare fysisk død men også som en åndelig separasjon mellom Gud og mennesker.
Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre. — Romerbrevet 6:2
Selv om Gud er kjærlighet kan Han ikke overse menneskers synd for Han er også en rettferdig dommer. Syndens lønn er døden og som en rettferdig dommer må Gud derfor dømme i henhold til de lover Han har satt opp. Dette gjør Jesu død på korset til verdenshistoriens midtpunkt. Det var det juridiske vendepunkt hvor Dommeren selv gjorde opp for hele verdens synd – ikke bare den synd som var begått men også den synd som i fremtiden kom til å bli begått.
Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være sonings-stedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått. — Romerbrevet 3:25 (Galaterbrevet 3:8-9)
Abraham ble erklært rettferdig av tro selv om han levde flere hundre år før Jesu død på korset – for han så frem imot Guds løfter. Gjennom hele det Gamle Testamentet kikket folk frem mot korset ved de ofringer de gjorde – disse ofringer var profetiske handlinger som pekte frem imot det som en gang skulle komme. Når Herrens engel åpenbarer seg for Josef sier han om Jesus at Han skal “…frelse sitt folk fra deres synder…”. Når Johannes døperen fikk se Jesus utbrøt han: “Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!” (Johannes 1:29). De som lyttet til Johannes kjente godt til dette bilde, for de var vandt med de jødiske offerritualer – de var jo jøder. I dag blir vi frelst ved å se tilbake på det Jesus gjorde på korset. Når vi fester vår tro og tillit til hva Han allerede HAR GJORT blir vi erklært rettferdige – ikke på grunn av hva vi har gjort men på grunn av hva Han har gjort. Åndelig sett blir vi korsfestet med Ham, vi dør med Ham og i dåpen blir vi begravet med Ham. (Rom. 6:4-8 + Gal. 3:27 + Kol. 2:12-14). Derfor kan ikke lenger dømmes for vår synd. Syndes lønn er døden, men en som allerede er død kan jo ikke dømmes til døden. Vi kan nå sammen med Paulus erklære:
Jeg er korsfestet med Kristus; jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg. — Galaterne 2:19b-20
Så hva skjedde på korset?
Jo, på korset ble all min synd sonet og jeg ble åndelig sett korsfestet sammen med Jesus. Derfor har ikke synden lengre noen makt til å dømme meg, for jeg (synderen) er allerede død. Og når Jesus oppstod igjen ble jeg oppreist sammen med Ham, som en ny skapning – ren og rettferdig Himmelen verdig
