Tok Gud livet av sin sønn

Det er mange som har problem med tanken på at det var Guds dom som rammet Jesus på korset. Tanken om at Gud, som en kjærlig far, skulle ta livet av sin sønn, virker for mange absurd — og menneskelig sett er det absurd.

Ja, menneskelig sett er evangeliets budskap absurd — og det var Paulus helt klar over. I 1. Korinterbrev 1:18 sier han at “…ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.”. Evangeliet er ikke dyp filosofi eller kløktig uttenkte læresetninger. Til de kristne i Korint sier faktisk Paulus at Gud bevisst har lagt sin kraft til frelse i den “…dårskap som vi forkynner…” (1. Kor. 1:27). Han gjorde dette slik at “…ingen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud…” (1. Kor. 1:29). Man kan med andre ord ikke filosofere seg fram til frelse — det er en åpenbaring Gud gir dem som er villig til å ta imot (Matt. 16:15-17).

Evangeliet kommer aldri til å fremstå som kløktig uttenkt visdom eller dyp filosofi — skal man få del i det må man ta det imot som et lite barn (Mark. 10:15). Først når man gjør det vil man oppdage at Guds visdom er langt større enn all menneskelig filosofi og at budskapet har kraft i seg til å frelse. Om vi ønsker å finpusse evangeliet, så det virker mer “fornuftig”, er jeg redd for at vi ende opp med å gjøre nettopp det Paulus advarer imot — vi vil tømme det for kraft.

Resultatet blir at frelsen til dem som tar imot det “finpolerte” evangelium, vil være basert på menneskers visdom og ikke på Guds kraft (1. Kor 2:4-5). Med andre ord, vi vil stå i fare for å forkynne et evangelium som ikke inneholder Guds kraft til frelse (Rom. 1:16) og som til sist vil føre folk vill.

Drepte Gud Jesus?

Når det kommer til spørsmålet om Gud drepte Jesus eller ikke, er det viktig å først påpeke at Jesus gikk frivillig til korset. Jesus sa selv at ingen kunne ta Hans liv – Han gav det frivillig.

«Far elsker meg fordi jeg gir livet mitt for siden å ta det tilbake. Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig. For jeg har makt til å gi det og makt til å ta det tilbake igjen. Dette er oppdraget jeg har fått av min Far.» — Johannes 10:17-18

Korset er ikke et uttrykk for at Gud ble så sint at Han mistet besinnelsen og i raseri endte opp med å ta livet av Jesus. Korset var en nøye uttenkt plan hvor hele guddommen var involvert. Jesus mistet ikke livet fordi noe gikk galt og plutselig endte Han opp med å bli korsfestet som en kriminell. Alt som skjedde var nøye planlagt. Jesus visste hva Han skulle gjøre — og det var å bli torturert, korsfestet og dø (Joh. 12:27-28). Gud visste hva Han skulle gjøre — og det var å la straffen for hele verdens synd ramme Jesus (Jes. 53:4-5). Den Hellige Ånd visste hva Han skulle gjøre — og det var å reise Jesus opp igjen fra de døde (Rom. 1:4 + 8:11).

Hele guddommen var innforstått med sin oppgave i planen som skulle utføres og hele guddommen gjorde sin del fullt ut. Men andre ord mistet Jesus ikke livet — Han gav sitt liv. Lot Gud straffen for hele verdens synd ramme Jesus? Ja, og Jesus var helt innforstått med at dette var en del av planen. Når Faderen og Sønnen hadde gjort sin del, gjorde Den Hellige Ånd sin del og reiste Jesus opp igjen fra de døde.

En annen side av det som skjedde på korset — som kanskje kan være litt vanskelig å forstå — er at samtidig som Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd er tre forskjellige personligheter er de samtidig ett. Teologisk kaller vi det Treenigheten og selv om begrepet ikke direkte er nevnt i Bibelen, kommer tanken tydelig fram. Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd er ett, men samtidig tre. Dette tror jeg menneskelig sett er helt umulig å forstå fullt ut, men det betyr ikke at det ikke er sant. Med andre ord var det Gud selv, som i Jesus, opplevde å bli pint, torturert og korsfestet for menneskehetens synd.

Profetert allerede i GT

Tanken om at Gud som Far skulle ofre Jesus som sin sønn, finner vi allerede i begynnelsen av Bibelen — da Abraham blir bedt om å ofre sin sønn Isak. Abraham forstod nok ikke selv hva som foregikk og hvorfor Gud ba ham om å gjøre en slik horribel ting. Det skal også sies at Gud stoppet Abraham i å ta livet av Isak da Abraham hadde bevist sin lydighet og hengivenhet til Gud. Det Gud bad Abraham om å gjøre skulle bli et profetisk bilde på noe som skulle skje i framtiden.

Allerede fra tidenes morgen hadde Gud planen klar og hele guddommen gav sin sanksjon til planen. Planen var skjult for denne verdens åndelige herskere og Paulus sier til menigheten i Korint at “…Hadde de kjent den ville de ikke ha korsfestet herlighetens Herre…” (1. Kor. 2:8). Guds visdom viste seg å være langt dypere enn hva noen av denne verdens herskere kunne forstå. Også i dag vil ordet om korset for mange være en dårskap (1. Kor. 1:18), og rent faktisk sier Paulus at evangeliet er “…en duft av død til død for dem som går fortapt…” (2. Kor. 2:16).

Men de som er villige til å ta imot evangeliet budskap vil oppdage at budskapet inneholder Guds kraft til frelse (Rom. 1:16). For dem blir budskapet “…en duft av liv til liv…” (2. Kor. 2:16). Ja, Gud lot dommen for hele verdens synd ramme Jesus. Det må ha vært en grusom opplevelse for Jesus, men Jesus ble ikke tvunget til å gjøre det — Han gjorde det frivillig av kjærlighet til en verden som var fortapt på mot til helvete.

Gud vrede over synd kom over Jesus i fullt mål, men vreden var ikke et utrykk for at Gud ikke klarte å kontrollere sitt temperament. Det var en nøye gjennomtenkt plan som hele guddommen var innforstått med. Det var dette som skulle til for at Gud kunne la oss gå fri og samtidig være en rettferdig Gud som fullt ut dømmer synd.