Internasjonal misjonsmark

for 27 minutter siden
5 min lesing

Så er sommeren her, og det er tid for en liten hilsen fra oss her i Polen. og denne gangen blir det også en litt mer personlig oppdatering.

Vi har nettopp hatt vår årlige sommerpiknik i menigheten og selv om været ikke var optimalt, opplevde vi Guds godhet i at det i alle fall ikke regner mens vi hadde pikniken. Værmeldingen så ganske dårlig ut, men heldigvis ble det langt bedre enn det som først var meldt.

Den årlige pikniken har blitt en god tradisjon for menigheten. Det er en verdifull mulighet til å ha fellesskap og komme nærmere hverandre i en ellers travel hverdag. De siste årene har vi også hatt dåp som en del av pikniken, og hadde vi også ha i år.

Det var kun fem personer som skulle døpes, men det var også fordi det kun er noen måneder siden vi hadde dåp sist. En av dem som da ble døpt var en kvinne fra Iran som nå studerer i Lublin. At hun har blitt en del av fellesskapet har også brakt krigen i Iran tetter på oss her i Lublin, for hun har ennå mye av sin familie der.

Internasjonal by

Nylig så jeg på Facebook at det nå finnes studenter fra 110 forskjellige land her i Lublin. Det er en god bekreftelse på at Lublin i aller høyeste grad er en misjonsmark. Her har vi mulighet til å nå mennesker fra mange nasjoner — mennesker som igjen kan ta evangeliet med seg videre til sine egne land, familier og nettverk.

En av cellegruppene i ICFL fortalte nylig at de den siste tiden har fått god kontakt med flere muslimer. Vi trenger derfor ikke å reise til muslimske land for å nå muslimer – mange av dem bor allerede her i Europa. I forbindelse med den internasjonale “African Day”, arrangerte vi også en spesiell “African Sunday”, hvor mange kom i sine nasjonale klesdrakter og hvor vi de forskjellige delte litt om sitt eget land og språk. Dette ble en fantastisk fargerik og mangfoldig søndag.

En tid av forandring

Den siste tiden har vært en periode hvor jeg har måttet gjøre noen justeringer i hvordan jeg bruker tiden min. Som noen kanskje har lagt merke til, har det den siste tiden vært litt mer fokus på Sudan enn tidligere. Grunnen til dette er at jeg i løpet av det siste året har blitt mer og mer involvert i min fars arbeid, Mission 10/40.

Dette er et utrolig innholdsrikt arbeid, men det har også krevd en del tid og fokus. Derfor har behovet for omprioritering gradvis presset seg frem og jeg er fortsatt i en prosess hvor jeg forsøker å finne den rette balansen. Det er mye å gjøre her i Lublin og arbeidet med Mission 10/40 kommer jo på toppen av alt det andre jeg gjør — og i tillegg kommer arbeid med Media Forlag og ulike grafiske oppgaver. Denne prosessen har til tider ført til at det har vært veldig mye å gjøre. Det er også grunnen til at jeg ikke har fått skrevet nyhetsbrev før nå. Men midt i prosessen opplever jeg virkelig at Gud har vært med. Selv om ikke alt er helt på plass ennå, ser jeg Hans ledelse, og jeg stoler på at Han vil la ting falle på riktig plass til rett tid.

Jeg er utrolig takknemlig for de medarbeiderne Gud har gitt oss og de gjør en fantastisk jobb. Flere har tatt mer og mer ansvar og det har gjort det mulig for meg å fokusere mer på Mission 10/40. Til hverdags har jeg ikke så mye med den Polske menigheten å gjøre lengre, men jeg er fortsatt en del av pastor teamet og underviser

også fast i menigheten.

God frukt etter turen til Sør-Sudan

Jeg skal ikke skrive så mye om Sudan her. Men jeg synes det er verdt å dele litt om fruktene av sist tur. Vi reiste dit for å ha en misjonskonferanse, men vi hadde også en sterk bønn til Gud om at det skulle bli mer enn bare enda en konferanse. Og det ble det.

To nye misjonærer er allerede blitt sendt til et område som heter Renk og to andre blir sent ut i løpet av noen uker. Renk er en svært strategisk by, nær grensen til Sudan og et hoved innreisepunkt for flyktninger som kommer fra Sudan. Det betyr også at mennesker fra unådde folkegrupper nå, på grunn av krigen, befinner seg

i et område hvor evangeliet kan nå dem.

Midt i denne dype krisen ser vi også at Gud åpner dører for evangeliet og mennesker som tidligere var svært vanskelige å nå, er nå på steder hvor kristne kan møte dem og dele budskapet om Jesus.

Et nytt kapittel

Som noen av dere kanskje har fått med dere, fylte jeg femti år den 11. mai. Da jeg var ungdom, virket det å bli femti helt fjernt. Men før man vet ordet av det, er man kommet dit. Menigheten hadde, i hemmelig samarbeid med Kasia, laget en flott video, og Tomek, som er en av pastorene, hadde også en veldig hyggelig hilsen. Det betydde mye for meg.

Når man runder femti, er det naturlig å reflektere litt ekstra over tiden som har gått, og det har jeg også gjort den siste tiden. Jeg ser tilbake med stor takknemlighet for alt Gud har latt oss få være med på.

Det er et privilegium å kunne være med å se Guds Rike utbre seg, men jeg vet også at dette i stor grad har vært mulig fordi venner og støttespillere har stått sammen med oss. Men femti er jo ingen alder! Historien er full av

mennesker som utrettet store ting i høy alder, og jeg føler

meg fortsatt ung og full av tro for det som ligger foran.

Ledertrening i Sudan

En spennende mulighet har åpnet seg for å virkelig kunne være med å gjøre en forskjell i Sudan som kommer til å bære langvarig frukt. Det handler ikke først og fremst om å arrangere store kampanjer, men om å være med og bygge noe som kan bære varig frukt.

Da jeg var i Port Sudan, spurte jeg flere ledere hvordan vi best kunne støtte og hjelpe dem og svaret jeg fikk

fra nesten alle, var det samme: De trenger ledertrening.

Før Sudan ble delt i to, kom mange av lederne i menighetene i nord fra sør. Da landet ble delt, fikk kristne svært

kort tid på seg til å forlate landet. Dette førte til et alvorlig lederskapsvakuum. Derfor er behovet for å utruste og

trene nye ledere svært stort.

Fra august vil jeg, sammen med flere andre ledere som er blitt invitert til å bidra, undervise menighetsledere i Sudan via internett. Frem til desember vil vi ha to timer med ledertrening hver uke. Når vi reiser til Sudan i

desember, vil vi avslutte undervisningsperioden med en egen avslutningsseremoni.

Takk til dere som står sammen med oss

Vi vet at det finnes mange behov, mange gode initiativer og mange prosjekter som er verdt å støtte. Nettopp derfor er vi ekstra takknemlige for dere som følger arbeidet vårt, og som står sammen med oss både i bønn og gjennom økonomisk støtte.

I Salme 127:1 står det: «Hvis Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves.» Derfor er vi også dypt takknemlige for alle dere som ber for oss og arbeidet vi står i. Vi vet at vi ikke kan gjøre dette i egen kraft. Vi er helt avhengige av Guds ledelse, nåde og hjelp i alt vi gjør.

Oppmuntringen og støtten fra venner og kjente, gir oss nytt pågangsmot og styrke til å fortsette. Dere er med på å gjøre dette arbeidet mulig. Så igjen: Tusen hjertelig takk for at du står sammen med oss.