Søk

Gripende tur til Sudan

Ronald Gabrielsen
30. apr.
5 min lesing

Det var virkelig en innholdsrik og gripende tur til Sudan og det gjorde sterkt inntrykk å høre med egne ører hva våre søsken i Kristus har gått gjennom — og ikke minst å se den gleden de stråler ut med, til tross for alt de har opplevd.

Vi fikk også virkelig erfare hva det vil si å gå i ferdiglagte gjerninger. For selv om vi bare var noen få dager i Port Sudan, var dagene tettpakket og når man vandrer i det Gud har forberedt, får man også oppleve at mye kan skje på kort tid.

SEMINAR FOR KRISTNE LEDERE

En av hovedgrunnene til reisen var å styrke de kristne i Sudan og vise dem at det finnes troende i Vesten som ber for dem og står med dem. Derfor var de to første dagene satt av til konferanse for å styrke og oppmuntre kristne ledere.

Fokus for seminaret var å oppmuntre dem til å stå sammen som kristne og holde blikket festet på det himmelske målet og vi merket at budskapet virkelig traff. Vi planla opprinnelig å samle cirka 30 ledere, men da konferansen startet, dukket ca. 80 ledere opp – langt flere enn forventet og budsjettert!

Vi hadde opprinnelig planlagt å samle rundt 30 ledere fra ulike områder og kirkesamfunn, og vi hadde også midler til å støtte reisen for dette antallet. Men da konferansen startet, viste det seg at hele 80 ledere hadde kommet — langt flere enn forventet!

Siden Eimund ankom en dag tidligere enn meg (Ronald), tok han første dagen med undervisning, og jeg tok den andre. Fokus var å oppmuntre dem til å stå sammen som kristne og holde blikket festet på det himmelske målet og vi merket at budskapet virkelig traff — mange uttrykte stor takknemlighet, både for undervisningen og for at vi hadde kommet.

Under den andre seminardagen intervjuet Eimund flere av lederne for å høre deres historier fra den nåværende situasjonen. Det var sterkt og gripende å høre hva de hadde gått gjennom, og samtidig se deres glede midt i trengslene. Til tross for krigen og presset, var de på ingen måte motløse. Tvert imot — noen kunne fortelle at de til og med hadde startet nye menigheter etter at krigen brøt ut.

Flere pastorer hadde valgt å bli værende i farlige områder for å støtte menighetene sine. Det vitner om ekte hyrdehjerter — ledere som ikke forlater flokken når ting blir vanskelig, men som står sammen med dem midt i stormen.

ENHET OG OPPMUNTRING

Vi opplevde en dyp takknemlighet fra de som deltok. Mange av dem hadde følt seg glemt av den vestlige verden. Men vår tilstedeværelse formidlet håp og minnet dem om at de ikke står alene. Selv midt i krigen var det tydelig at Guds folk i Sudan preges av optimisme og tro. Flere vitnet om hvordan konflikten har ført til større enhet blant kristne, på tvers av kirkesamfunn. Gud er virkelig i stand til å vende det onde til noe godt!

KAMPANJEMØTE

Etter seminardagene arrangerte vi et utendørs kampanjemøte. Vi visste ikke helt hva vi kunne forvente, siden Sudan er et muslimsk land. Vi fikk også høre fra lokale ledere at de ikke viste om at det tidligere hadde vært arrangert utendørs evangeliske kampanjer i Port Sudan.

Det var en mektig opplevelse å stå midt i et muslimsk land og proklamere at Jesus er Herre over Sudan, og at Han er håpet for folket. Vi fikk høre fra lokale ledere at de ikke viste om at det tidligere hadde vært arrangert utendørs evangeliske kampanjer i Port Sudan.

De hadde satt ut 700 stoler — og de ble raskt fylt. I tillegg stod mange rundt på plassen, og det er ikke en overdrivelse å si at over 1000 mennesker deltok.

Det var en mektig opplevelse å stå midt i et muslimsk land og proklamere at Jesus er Herre over Sudan, og at Han er håpet for folket. Både Eimund og jeg deltok, men Eimund hadde hovedtalen. Da vi inviterte til forbønn, strømmet mennesker frem for å ta imot frelse. Deretter delte vi kunnskapsord og ba for syke. Mange begynte å manifestere onde ånder, og det ble en lang og kraftfull bønnestund.

SUDANS KIRKERÅD

Etter møtet dro vi tilbake til hotellet, hvor vi hadde en avtale med lederen for Sudans Kirkeråd. Han er fra den anglikanske kirken og hadde også deltatt på seminaret. Han ga oss innsikt i kirkens situasjon i landet, og fungerer som et bindeledd mellom myndighetene og menighetene. Sudan har religionsfrihet på papiret, men virkeligheten er en annen — kristne møter daglig motstand. Det var veldig verdifullt å høre hans perspektiv og han utrykket også stor takknemlighet for at vi hadde kommet.

MENIGHETSBESØK OG DÅP

Søndag besøkte vi flere menigheter, og det var ekstra gledelig at det denne dagen også var dåp — i Rødehavet! Det var et sterkt øyeblikk å få være vitne til.

Etter dåpen var det samling med ledere fra Sudan Pentecostal Churches (SPC), som ikke hadde hatt mulighet til å samles på lenge grunnet krigen. Takket være økonomisk støtte kunne vi bidra til at denne samlingen lot seg gjennomføre og det var rørende å se hvor ekte og jordnære lederne var. I Afrika betyr titler mye og man opplever ofte et litt usunt fokus på posisjoner, men her møtte vi her et fellesskap preget av vennskap og ydmykhet.

MØTE MED RELIGIONSMINISTEREN

Etter søndagsmøtene besøkte vi også religionsministeren i Sudan. Det skulle egentlig være et kort møte, men Gud ga oss favør, og vi ble invitert til middag med ministeren sammen med de lokale pastorene vi hadde med oss.

Vi delte hvorfor vi var i landet og vårt ønske om å gjøre Vesten mer bevisst på den situasjonen Sudan står i og han satte stor pris på dette. Eimund overrakte en gave med norsk flagg, vikingskip og sjokolade — og brukte anledningen til å fortelle om Norges historie: hvordan vi en gang var en brutal vikingnasjon som forfulgte kristne, men hvordan evangeliet forvandlet landet til en fredsnasjon.

Før vi dro, ba han sin assistent hente sin egen gåstokk og overrakte den som gave til oss. Han ga oss også en varm invitasjon til å komme tilbake og vi opplevde det som svært betydningsfullt at lokale pastorer var med i møtet. Forholdet mellom myndigheter og kristne i Sudan er krevende, men slike møter kan bygge broer og skape mer forståelse.

TAKK FOR AT DU STÅR MED OSS

Det vi opplevde i Sudan har satt dype spor og takk til alle dere som står sammen med oss i bønn og støtte. Vær gjerne med og be videre for våre søsken i Sudan — de trenger vår forbønn. Vi opplever også at denne turen kun var en “døråpner” for mer misjonsarbeid i Sudan, så være gjerne med å be for dette.

Gud Velsigne dere!

— Kasia & Ronald Gabrielsen