Sommer, sol og dåp

Ronald Gabrielsen
6. aug.
4 min lesing

Kvinne blir døpt — Å se mennesker vitne offentlig om sin tro på Jesus, begrave det gamle livet og stå opp til et nytt er alltid fantastisk.

Nå er vi er tilbake i Polen igjen etter noen innholdsrike og fantastiske uker i både Danmark og Norge. Men før vi reiste, fikk vi også oppleve noen velsignededager her i Polen – og et av høydepunktene var vår årlige menighetspicnic.

Dåp og uforglemmelige øyeblikk

Som tidligere år samlet vi både den polske og den internasjonale menigheten til fellesskap, grilling, sang og ikke minst dåp. Å se mennesker vitne offentlig om sin tro på Jesus – å begrave det gamle livet og stå opp til et nytt – er alltid fantastisk.

Denne gangen skjedde det noe spesielt: Jeg var for første gang med å døpe noen i bryllupskjole! Hun som ble døpt ønsket å uttrykke den nye begynnelsen på en helt spesiell måte, og tenkte at en hvit kjole var det perfekte symbolet på renhet og nytt liv i Kristus.

Et annet sterkt minne fra samme sted går noen år tilbake. Mens jeg underviste kort om dåp, la jeg merke til to personer som stod et stykke unna og fulgte med. Etter møtet gikk de bort til en av lederne og spurte: ”Kan vi bli døpt?”

Vi kjente dem ikke, og ble nysgjerrige på historien deres. Det viste seg at de hadde blitt frelst bare ved å lese Bibelen sammen – uten å kjenne noen andre kristne. Der hadde de oppdaget at de måtte bli døpt, men de ante ikke hvor de skulle henvende seg. De ba derfor til Gud om hjelp og veiledning.

En lørdag gikk de tur i skogen – og hørte plutselig lyden av sang og tale. Det var oss! Vi hadde menighetspicnic og dåp den dagen, og lyden fra høyttalerne ledetdem rett til oss. Da de hørte undervisningen om dåp, forstod de straks at Gud hadde ledet dem dit.

Hva er sannsynligheten for at de skulle være akkurat der, akkurat da – og høre nettopp et budskap om dåp?For meg ble dette en sterk bekreftelse på at høsten ermoden, og at Gud fortsatt leder mennesker på under-fulle måter.

Sommer i Danmark og Norge

Noen dager etter menighetens sommerpicnic gikk turen først til Danmark, hvor vi besøkte menigheten i Ikast. På vei dit stoppet vi i en liten by kjent for å haverdens største Jesus-statue – større enn den i Brasil!Jeg og Kaisa hadde sett denne statuen før, men Kamilla og Sebastian hadde ikke sett den før og var veldig fascinert over hvor stor den var.

I byen Świebodzin i Polen står verdens største Jesus-statue, «Kristus Kongen», som med sine 36 meter er godt synlig. Selv om jeg ikke tror på helgenstatuer, må jeg innrømme at denne statuen er et fascinerende syn.

I Ikast opplevde vi også hvordan menigheten har vokst på en spesiell måte. Etter at krigen i Ukraina brøt ut, har de tatt imot en stor gruppe flyktninger, og i dag har de to fellesskap under samme tak – en dansk og en ukrainsk menighet. Det ble to flotte møter, og Kasia fikk til og med anledning til å bruke russisk igjen, noe hun sjelden får anledning til.

Deretter gikk turen videre til Norge, hvor vihadde noen deilige sommerdager med sol, bading, kanoturer og is – en god pause før en travel høst.

Fokus på de unådde

De siste årene har jeg også blitt mer involvert i arbeidetsom min far driver i Øst-Afrika – spesielt i områdenerundt Sudan, Darfur, Uganda og Tsjad. Under oppholdeti Norge brukte også jeg og min far tid på å sette megenda mer inn i dette arbeidet og følge opp kontaktenmed evangelistene som får støtte gjennom misjonen.

Selv om Europa alltid ligger meg sterkt på hjertet,kjenner jeg også en dyp nød for å nå de folkegruppenesom aldri har hørt evangeliet.

Forskjellen mellom Europa og disse unådde om-rådene er tilgangen: I Europa finnes evangeliet –gjennom kirker, internett og bibler på bokhandel – selv om mange aldri har hørt det klart forkynt. Men i avsidesliggende områder av Afrika finnes det ingen bibler, ingen menigheter, og ofte ikke engang internett.

For hvite misjonærer er det ofte svært vanskeligå nå disse stedene, men ved å trene og støtte lokaleevangelister kan vi likevel bringe evangeliet dit hvor viselv ikke kan reise. Det er dette arbeidet vi nå får væremed på – å nå folkeslag som ennå ikke har hatt en enestemulighet til å høre om Jesus.

Tusen takk til dere som står med oss i bønn og støtte!

Vi er uendelig takknemlige for dere som står sammenmed oss i arbeidet, og vi ber også om at Herren vil velsigne dere rikelig tilbake. Uten dere kunne vi ikke gjort det arbeid vi gjør og dere er en helt avgjør-ende del av teamet. Som det står i Salme 127:1: «Hvis ikke Herren bygger huset, arbeider bygnings-mennene forgjeves. Hvis ikke Herren vokter byen, våker vaktmannen forgjeves.»

Så mange tusen takk til dere som følger det arbeidvi gjør og ber for oss — og takk til dere som har mulighettil også å støtte økonomisk.