Bønn om vekkelse

Det er mange som ber om vekkelse både i Norge og de andre nordiske land. Dette er et viktig arbeid og mange store innhøstninger har blitt båret fram av mennesker som har ropt til Gud i mange år. Men om vi skal se vekkelse må vi også be om arbeidere som er villige til å forkynne et vekkelsesbudskap.

Jeg tror at når vi som Guds folk ydmyker oss, vender om fra våre synder, og bruker tid i Guds nærhet, vil Gud kalle på mennesker. Når Han gjør det, blir de modne og åpne for å motta evangeliets budskap. Men troen kommer av forkynnelsen (Rom 10:17) og «... hvordan kan de høre uten at det er noen som forkynner?» (Rom 10:14).

Hvor er høst arbeiderne?

Når vi leser vekkelses-historie, forstår vi at bønn ofte medvirker at Gud sender forkynnere — vekkelsespredikanter som setter mennesker på valg og får fram syndenød. Dette ser vi har skjedd helt fra Peters tale på Pinsedagen, hvor de som hørte forkynnelsen, kjente at det «stakk dem i hjertet». Deres respons var at de spurte «Hva skal vi gjøre?».

Slik har det også vært i Norge. På Hans Nielsen Hauges tid vokste det fram en stor skare av radikale forkynnere, både menn og kvinner, som kalte folk til omvendelse og som ikke fryktet for å utfordre prester og navnekristne. Budskapet deres var klart: «Dommeren Jesus kommer — er du rede til å møte ham?». Det samme budskap forkynte Peter da han av Kornelius ble bedt om å forkynne for dem. Peter forkynte om Jesus som gikk omkring og gjorde «... godt og helbredet alle som var undertrykt av djevelen, ...» (Apg 10:38). Men i sin forkynnelse sa han også at Jesus «... påla oss å forkynne for folket og å vitne at det er Han som av Gud er bestemt til å være dommer over levende og døde. Om Ham vitner alle profetene at hver den som tror på Ham, skal få syndenes tilgivelse ved Hans navn....» (Apg 10:42-43). Da Peter hadde forklart om dom og syndenes tilgivelse, falt Den Hellige Ånd på dem som hørte.

Vekkelse setter fokus på evigheten!

Bønn har alltid gått forut for vekkelse, men gjennombruddet har kommet ved at Gud har reist opp vekkelsesforkynnere — enten de heter Jonathan Edwards, Finney, Wesley, William Booth, Moody, Frank Mangs eller Hallesby. I alle vekkelser har det vært personer som har våget å sette mennesker på valg! Ofte har disse forkynnere vært legpredikanter, men noen ganger har Gud også arbeidet gjennom utdannede forkynnere — men alle av dem måtte lære å stole på Gud. Felles for dem var at deres budskap gikk på tvers av hva som var allment akseptert. Derfor møtte de også motstand og forfølgelse.

Ofte måtte de reise fra sted til sted og overalt hvor de kom var deres spørsmål «Har du din sak i orden med Gud?». Deres fokus var menneskers frelse og ikke sosial aksept. De var opptatt av menneskers evige skjebne, himmel og helvete og ikke jordisk suksess. De har blitt kalt mørkemenn, svovelpredikanter eller andre skjellsord, men fakta er at de brakte tusener av mennesker inn i Guds rike. Deres budskap skapte gudsfrykt som ofte er forløperen for omvendelse.

Også ikke-kristne fikk gudsfrykt og var redde for å gjøre noe galt. Det skapte en god moral i samfunnet, og frukten var ofte god og vellykket næringsvirksomhet. Dette ser vi spesielt i Hans Nielsen Hauges tjeneste. I dag er fokus på at «det er så lett å bli frelst — «bare ta imot Jesus i hjertet og be synderens bønn, så er du frelst!». Men i de store tidligere vekkelsene visste de ikke hva «synderens bønn» eller «frelses-bønnen» var for noe. Det var omvendelse, syndenød og rop om frelse. Dette ble gjort til de opplevde å «komme igjennom» til nytt liv i Gud. Det var ikke en rask fiks.

De rapporterte heller ikke at så og så mange hadde blitt frelst, men de snakket om hvor mange som hadde vendt om og kommet inn på frelsens vei. Det handlet ikke om å bli lykkelig, men om å få fred med Gud og bli reddet fra et evig helvete. Disse forkynnerne proklamerte tydelig at det var «den trange port» og «den smale vei» som førte til himmelen, slik Jesus sier i Matteus 7:13-14. Det betyr ikke at de forkynte en «gjernings basert» kristendom, men de var tydelige på Jesu ord om å være villig til å gi alt (Luk 14:33).

Rop til Gud om nye unge og gamle forkynnere i dag!

Det er et nødrop i mitt hjerte, og jeg tror det er i tråd med det Jesus sa i Matteus 9:37-38 «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.» Om vi ønsker vekkelse må vi be om mange arbeidere som tør å gå ut med et klart og tydelig vekkelsesbudskap.

Om du ønsker å bli populær og vel ansett i «det fine selskap» er dette ikke noe for deg. Jesus sier selv at «... Jeg sender dere ut som sauer blant ulver ...» (Matt. 10, 16). Han advarte dem og sa at de ikke måtte forvente å bli likt og akseptert av alle. Ja, faktisk sa Han rett ut at de kunne forvente arrest og forfølgelse og at budskapet også kunne forårsake splittelse — endog innen familier (Matt 10:21-22).

Dette er kanskje ikke noe vi liker å snakke om her i den vestlige verden, men i land hvor det er forfølgelse er dette helt klart og innlysende. Alle de tusener som blir frelst i disse land vet at den bestemmelse de tar vil utsette dem for fare, og er innforstått med at det endog kan føre til at familien vil forkaste dem.

I dag vil gjerne forkynnere bli likt og de går langt for å gjøre Jesus «mer attraktiv!» Nei, Jesus var tydelig i Johannes 7: 7 hvor Han sier at «... Verden kan ikke hate dere, men meg hater den fordi jeg vitner om at verdens gjerninger er onde ...» Han sier også i Johannes 15:19 at «... Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden. Jeg har jo utvalgt dere fra verden, og derfor hater verden dere ...». Det er tydelig at Jesus ikke ønsket at vårt fokus skulle være å bli populær i verdens øyne. Tvert imot sier han i Lukas 6:26 «... Ve dere når alle taler vel om dere ...».

Det betyr ikke at vi skal søke å bli upopulære, slå folk i hode med Bibelen og «skremme folk» med helvete. Samtidig må vi ikke være redde for å løfte Bibelens budskap høyt og være tydelige, både når det kommer til synd, omvendelse, himmel og helvete. Vårt fokus må være å forbli tro imot det Gud har kalt oss til å forkynne og ikke hva mennesker ønsker å høre. Om vårt fokus blir hva folk ønsker å høre kommer vi fort på avveier og Paulus sa at «... hvis jeg fremdeles gjorde mennesker til lags, var jeg ikke Kristi tjener ...» (Gal 1:10).