Guds ild og kraft over Norge (2/3)
Hans Nielsen Hauges brev til sine venner datert Bredtveit 24. februar 1821, gir et tilbakeblikk pÄ hans tjeneste og vekkelsens virke Är for Är. Det begynte med hans ÄndsdÄpsopplevelse i april 1796. Hauge skriver gjentatte ganger om den «guddommelige ild» og «Guds kraft» som virket over Norges land. Samtidig pÄpeker han ogsÄ at ikke alle hadde lagt en «god grunnvoll» og at «lunkenhet» oppstod.
Hauge skriver: «I 1801 viste det seg adskillige svakheter og en del vaklet i sin tro. Denne tro hadde ikke renset deres hjerter, slik at noen fikk lyst til verden igjen. Derimot bar den guddommelige sÊd rikelige frukter andre steder rundt omkring i landet. IsÊr i Hallingdal, Valdres, Lyster og pÄ Voss, samt i Sunnfjord og mange steder i Trondhjems stift.»
«I 1802 utbredte Guds kall seg til Nordland, Stavanger og SunnmĂžre. SkjĂžnt det viste seg at en del ikke hadde lagt en god grunnvoll. Noen falt i fristelser og forfĂžlgelser. Men vĂ„re hjerter mĂ„ bĂžyes i ydmykhet, og hĂžyt opphĂžye dette nĂ„des besĂžk fra Gud som Han ved sin Ă
nd besÞkte mange tusener i vÄrt land.»
Hauge skriver videre om Ă„ret 1803:
«I 1803 utbredte Lyset seg i enda flere hjerter og viste sin kraft. De som hadde trÄdt inn gjennom den smale port til livet, gikk frem pÄ denne vei. Heller ikke Danmark ble skjult for dette Lys, og enkelte kom til Norge for Ä undersÞke sannheten om ryktet som gikk. I Sverige fikk flere merke Lysets kraft.»
«I 1804 viste Guds kraft seg i de sjeler som trodde Gud av et helt hjerte, og som alvorlig lengtet etter Ä leve Ham til behag. Men jeg og de med-troende erfarte ogsÄ at noen blant de som elsker Gud, unndro seg de jordiske sysler for Ä leve bedagelig. Noen sÞkte Êre i Ä kunne lÊre andre, men var selv ikke lÊrt.»
«For Ä bidra til at ingen var uvirksomme med sine lemmer, anla vi fabrikker, drev handel og skipsfart mm. Men vi merket at ikke fÄ ble lunken i sin kristendom. De som ikke arbeidet flittig pÄ den mat som varer til evig liv, hadde ikke Ändelig lengsel og den himmelske manna ble kjedelig (uinteressant). Det er mulig at de jordiske virksomheter hos en del, kvalte den himmelske sÊd.»
Den 25. oktober 1804 ble Hans Nielsen Hauge fengslet for 10. gang. De tidligere fengslinger hadde vĂŠrt av mer eller mindre kortere varighet, men denne gangen ble Hauge arrestert for flere Ă„r. Den endelige dommen falt ikke fĂžr i 1814. Selv om siste del av soningen ble friere, fikk Hauge sin helse Ăždelagt og hans vandringstid i Norge var over.
Hauge skriver i brevet: «Jeg ble dette Är (1804) satt i den langvarige arrest.»
Dette pÄvirket selvsagt hele vekkelsesbevegelsen og han skriver: «I 1805 fikk mange heftig bekymring for sin salighet og mange ble bedrÞvet for mitt hÄrde fengsel. Enkelte fryktet sÄ sterkt forfÞlgelser at de fornektet sin Gud. Likevel ble Guds ord utbredt til en del.»
