Er vi alle rede?

En av de store løgner djevelen fremmer i dag, er at det ikke er så farlig om vi synder etter at vi er blitt frelst. Er vi en gang blitt frelst er saken avgjort, vi er nå under nåden og det kommer vi for alltid til å forbli.

Bibelen sier klar at Jesus kommer for å ”... dømme enhver etter hans gjerninger ...” (1. Pet. 1:17), og dette er skrevet til nytestamentlige kristne. Jesus sier at det er ”på frukten treet skal kjennes” og at ikke alle som kaller Ham Herre vil kommer inn i Himmelen (Mat. 7:21).

Det er mange som sier de tror på Jesus, men Jakobs brev forklarer at om ikke denne troen bakkes opp av gjerninger, er det en død tro (Jak. 2:26). Det er sant at vi alle er Guds barn, i den forstand at vi alle er skapt av Gud. Men det betyr ikke at vi er Guds barn i den forstand at vi er blitt født på ny. Romerbrevet 8:1 gir en fin indikasjon på hvem som er Guds barn. Der står det:

”Derfor er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, de som ikke vandrer etter kjøttet, men etter Ånden.” — Romerbrevet 8:1

Hvem er det som er ”i Kristus Jesus”? Jo, ”... de som ikke vandrer etter kjøttet, men etter Ånden ...” Dette bekreftes også i vers 14, hvor det står at ”Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn.” Det er sant at vi kan være trygge på at Gud aldri forkaster oss, og ingenting kan skille oss fra ”Kristi kjærlighet”, men dette gjelder dem som er ”i Kristus Jesus”.

Vi har fortsatt en fri vilje etter at vi er blitt frelst og kan selv velge å gå bort fra ham. Det er derfor det er så mange formaninger og oppmuntringer i alle brevene om å stå faste i Herren.

Vi vil nevne noen av disse så vi kan se den nød som apostlene hadde for at de troende ikke skulle falle fra, ved å leve i synd eller lunkenhet, eller bli forført av vranglære.

Hva sier Bibelen?

I Titus 2:12–13 formaner Paulus oss til å ”...si nei til et ugudelig liv og verdslige lys- ter ...” og til å ”... leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er ...” mens vi venter på Jesu Kristi komme. I 2.Peter 3:11-14 formaner Peter oss til å leve ”... hellig og gudfryktig ... mens dere venter på at Guds dag skal komme ...”. Hvorfor blir vi formanet til å leve slik? Fordi vi vet at Jesus en dag skal komme igjen.

Jesus advarer oss i Matteus 24:45-51 til å ikke tenke at det er lenge til Jesus kommer igjen og i Romerbrevet 13:12 sier Paulus at “Natten er snart forbi, og dagen er nær. La oss derfor legge av mørkets gjerninger, og la oss ikle oss lysets våpen.”

Når vi leser 1. Korinterbrev 6:13-14 og 2. Korinterbrev 5:10-11 forstår vi at vi må leve rettferdig mens vi er ”i kroppen”. Paulus sier at enhver skal få igjen for de ting som er gjort ved kroppen, enten godt eller ondt og at vi alle en dag skal stå for Kristi domstol. Da vil våre liv bli evaluert og motivet bak hvordan vi har levd vårt liv vil bli avslørt.

I Kolosserbrevet 3:4-5 sier Paulus at vi skal la all trang til ”...hor, urenhet, lidenskap, ondt begjær, og grådighet...” dø. Det er tankevekkende at han her også sammenligner grådighet med avgudsdyrkelse — en synd som vi i Bibelen ser at Gud tar veldig alvorlig.

Gud har makt til å bevare oss

Om vi holder oss nær til Gud, vil Han holde seg nær til oss (Jak. 4:8). Han har kraft til å føre oss frem ”...uklanderlige og hellige for vår Gud og Far når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige...” (1.Tess 3:13). Judas, Jesu bror, sier også at Gud er mektig til å ”...bevare dere fra fall og føre dere fram for sin herlighet, jublende og uten feil...” (Jud. 1:24).

Men dette innebærer også at vi velger å stå djevelen imot (Jak. 4:7), tar på oss Guds fulle rustning og ikke gir etter for hans listige knep (Ef. 6:11). Paulus sier at ”...Herrens dag kommer som en tyv om natten...” og at vi derfor, som lysets barn skal være ”..våkne og edru ... kledd med tro og kjærlighet som brynje og med håpet om frelse som hjelm.” (1. Tess. 5:1-8). Guds ønske er nemlig ikke at vi skal komme under Hans dom, men at vi skal bli frelst fra vreden (1. Tess. 5:9).

Paulus ber Timoteus, om å jage etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, utholdenhet og ydmykhet (1. Tim. 6:11). Han ber ham også om å iherdig forkynne ordet, tale til rette, til tukt og til trøst i påvente av Jesu Kristi komme (2. Tim. 4:1-2)

Paulus hadde stor nød for at de mange mennesker han hadde vunnet skulle bli bevart i troen, og forteller lederne i Efesus at ”...Jeg vet at når jeg har dratt bort, vil glupske ulver trenge inn blant dere, og de skåner ikke flokken. Ja, blant deres egne skal det stå fram menn som farer med falsk lære for å få dratt disiplene med seg. Våk derfor og husk på at jeg natt og dag i tre år aldri holdt opp med å rettlede hver eneste en av dere med tårer.” (Ap. 20, 29-31).

Selv om Paulus begynner sine brev med å skrive ”Til de hellige i...”, så advarer han dem til å leve rent og hellig. Han er tydelig på at ”...ingen som driver hor, lever i urenhet eller er grådig, skal arve Kristi og Guds rike...” (Ef. 5:5) og ber dem om å ikke la seg narre av tomme ord. Han går til og med så langt at han sier ”...Guds vrede rammer de ulydige...” (Ef. 5:6)

Det Nye Testamentet er tydelig på at det er mulig å falle fra troen og dermed miste frelsen. Vi blir derfor oppfordret til å være brennende i ånden, lev rent og bevare vår kledningen ren.