Så er 2025 godt i gang

Familien Gabrielsen — Den 2. januar dro vi til Kraków og tilbrakte noen dager der. Selv om jeg fortsatt ikke var helt frisk, tror jeg disse dagene gjorde meg godt. Bare det å komme litt bort og ha noen dager med fullstendig fri var nok noe jeg trengte.

Tiden flyr, og vi er allerede godt i gang med 2025 – selv om året ikke startet helt som jeg hadde ønsket. Mellom jul og nyttår fikk jeg bihulebetennelse, men fordi det var mye som måtte gjøres, satte jeg ikke av tid til å hvile. Dette førte til at jeg ble enda sykere, og betennelsen spredte seg både til øynene og ørene. Store deler av januar var jeg derfor helt tappet for krefter, og selv om det var ting jeg fortsatt måtte gjøre, hadde jeg lite overskudd. Derfor ble det heller ikke noe nyhetsbrev i januar. Men nå er jeg endelig frisk, og det er på høy tid å sende ut en oppdatering fra arbeidet her i Polen!

Aktiv Juletid

Som vi nevnte i forrige nyhetsbrev, var vi i desember aktive med julegave-evangelisering. En polsk familie som har begynt å komme fast i ICFL, hadde mottatt 300 julepakker fra Samaritan’s Purse for å dele ut til trengende familier. De benyttet også anledningen til å synge julesanger og forkynne evangeliet. Gjennom hele desember og litt ut i januar besøkte de flere småbyer, og flere av oss fra ICFL var med for å støtte opp om møtene. Vi bidro med musikk, ansiktsmaling, gaveutdeling og andre praktiske oppgaver.

Rett før nyttår fikk vi også besøk av mine foreldre og det var veldig hyggelig. Den 2. januar dro vi til Kraków og tilbrakte noen dager der. Selv om jeg fortsatt ikke var helt frisk, tror jeg disse dagene gjorde meg godt. Bare det å komme litt bort og ha noen dager med fullstendig fri var nok noe jeg trengte.

Nye leder i ICFL

Siden ICFL hovedsakelig består av studenter som er i Lublin i noen år for å studere før de reiser videre, er det

en relativt stor gjennomstrømming. To av dem som har vært en del av lederteamet i noen år, har nå sluttet, og derfor var det på tide å få inn noen nye. Vi har derfor innsatt noe nye ledere, og de har allerede vært til stor hjelp – både når det gjelder å ta ansvar og organisere det praktiske arbeidet. De har vært en del av menigheten i

flere år, så det føltes helt naturlig å anerkjenne dem som ledere, siden de allerede var aktive på mange områder.

Utfordringer med lokale

Forrige måned fikk vi beskjed fra eierne av bygningen vi leier om at husleien ville øke betraktelig. Dette har skjedd tidligere også, og nå står vi overfor et betydelig økonomisk press for å dekke utgiftene.

Samtidig har vi i den polske menigheten allerede vært på jakt etter et lokale hvor vi kan ha tilgang døgnet rundt. På mange måter føles det som om Gud legger et press på oss for å finne et permanent sted. Likevel er dette lettere sagt enn gjort, men vi har vært og sett på to ulike lokaler.

Selv om leien har økt der vi er nå, er det dessverre ikke billigere å finne et sted hvor vi kan være 24/7. Likevel tror vi dette er en viktig investering for menigheten – og noe vi opplever at Gud leder oss til å gjøre.

Tur til Sudan

I en tid med uro så mange steder at nyhetene knapt klarer å dekke alt, har krigen i Sudan nesten druknet mellom rapportene om Ukraina og konflikten mellom Israel og Gaza. Men Sudan trenger virkelig vår oppmerksomhet. Ifølge Leger Uten Grenser har krigen i Sudan utløst en av de verste humanitære krisene på flere tiår, med rundt ni millioner mennesker drevet på flukt*. Flyktninghjelpen rapporterer at nesten 25 millioner mennesker trenger nødhjelp**, og Røde Kors beskriver konflikten som verdens største krise***.

Min far har i mange år vært aktiv i dette området, og jeg har selv vært flere ganger i Sør-Sudan, fordi

dette er den delen av Afrika med flest unådde folkeslag. Gjennom Mission 10/40 støtter vi flere predikanter i dette området som aktivt når ut med evangeliet til sine landsmenn, samtidig som de også når unådde folkegrupper.

Midt i krisen som nå pågår, fortsetter de å dele evangeliet, men mange av dem må betale en høy pris. Samtidig opplever de også en mangel på støtte fra den vestlige verden, hvor nyhetene om Sudan drukner i rapporter om krigen mellom Ukraina og Russland, urolighetene i Gaza og presidentvalget i USA.

Hebreerbrevet 13:3 oppfordrer oss til å ”huske på dem som er i fengsel, som om dere var i fengsel med dem,” og Paulus sier at ”lider én kroppsdel, lider alle de andre med” (1. Kor 12:26). Derfor ønsker vi å gjøre noe for våre trosbrødre i Sudan.

For noen måneder siden fikk jeg en telefon fra Eimund Skjæret, som fortalte at det var mulig å reise til Sudan,

dersom man reiste til Port Sudan i stedet for Khartoum. Vi begynte å undersøke mulighetene med våre kontakter i Sudan og de var begeistret over at noen tenkte på dem.

De kunne også fortelle at mange kristne allerede har flyktet til dette området, ettersom det er under kontroll av SAF (Sudanese Armed Forces). Midt i all uroen er dette en bedre situasjon enn å være under RSF (Rapid Support Forces). Sammen med Eimund og en av våre lokale medarbeidere fra Sør-Sudan, som tidligere har bodd i Sudan, ønsker vi derfor å benytte denne muligheten til å reise ned og styrke våre trosbrødre. De står i en intens kamp og har fortalt oss at det ville bety enormt mye for dem om noen kom for å besøke dem nå.

Det vil ikke være mulig å arrangere større kampanjer på grunn av situasjonen, men i dialog med lokale kristne ledere har vi planlagt noen samlinger hvor vi inviterer pastorer, forkynnere og ledere fra forskjellige områder i Sudan. Målet med samlingene er å vise vår støtte og forsikre dem om at kristne i Vesten ikke har glemt dem. Vi ønsker, ved Guds nåde, å oppmuntre dem, be sammen med dem og la dem fortelle med egne ord hva de opplever.

Men å frakte ledere fra ulike deler av landet til Port Sudan, samt tilby kost, losji og alt som trengs for å gjennomføre disse samlingene, vil koste en del. Vi har satt opp et budsjett, og kostnadene beløper seg til

ca. 80 000 kr. Dette er langt mer enn vi kan finansiere alene, men vi opplever sterkt at Gud kaller oss til å dra for å styrke våre trosbrødre der.

Derfor rekker vi ut til menigheter og venner i håp om at vi kan stå sammen om å vise de kristne i Sudan vår støtte. De har uttrykt stor takknemlighet over at noen ønsker å besøke dem i denne vanskelige tiden, og vi vet at dette besøket vil bety enormt mye for de predikantene og lederne vi allerede støtter.

Om du kjenner at Gud legger dette på hjertet ditt og ønsker å stå sammen med oss, vil det gjøre en stor forskjell. Vi, og de kristne i Sudan, vil være dypt takknemlige for all støtte.