En gang frelst, alltid frelst?

“Calvinister som sier vi ikke kan miste vår frelse har en forunderlig måte å tolke skriften på. De påstår at:

Ingen av brudepikene i Matteus 25:1-13 kommer til å oppleve å mangle olje på lampene.
Såmannen i Markus 4:13-20 behøver ikke bekymre seg for hvor såkornet blir sådd. De som straks tok imot ordet med glede kommer ikke til å falle fra på grunn av motgang eller forfølgelse. Ingen kommer til å oppleve at ordet som blir sådd kveles av dette livets bekymringer, rikdommens bedrag eller lysten på alle andre ting.
Ingen gren på vintreet I Johannes 15:1-6 behøver å bekymre seg for å bli kuttet av på grunn av manglende frukt.
Tjeneren i Matteus 18:23-35 behøver ikke å frykte for selv å bli straffet om han velger å ikke tilgi sin medtjener.
Advarslen i Johannes Åpenbaring 3:5, om at vårt navn kan bli slettet i fra Livets Bok, er kun en tom trussel som vi ikke behøver å ta seriøst.
Saltet Jesus snakker om i Matteus 5:13 kan ikke miste sin kraft.
Ingen kommer til å oppleve å ta imot Guds nåde forgjeves, som Paulus taler om i 2. Korinterbrev 6:1.
Tjeneren som begravet sitt talent i Matteus 25:18 kommer ikke til å bli kastet ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.
Om man har lagt hånden på plogen, gjør det ikke noe om en ser seg tilbake (Lukas 9:62).
Selv om noen ble “brukket av” på grunn av vantro i Romerbrevet 11:20-22, så behøver ikke vi å frykte. Ingen grener kommer lengre til å bli brukket av.
Jesus kommer ikke til å spy noen ut av sin munn på grunn av at de er lunkne (Åp. 3:16).

De skriver side opp og side ned for å argumentere for at:

Sauen som var kommet bort i Lukas 15:4-7 i første omgang aldri hadde vært en del av flokken.
Om en gren blir brukket av er det fordi den i første omgang aldri var blitt podet inn på treet (Rom. 11:17-22).
Problemet til dem som ikke kan fornyes til omvendelse igjen i Hebreerbrevet 6:4-6 er at de aldri i første omgang var blitt opplyst, smakt den himmelske gave eller fått del i Den Hellige Ånd.
Om noen blir “tatt bort”, “kastet utenfor”, “visner”, eller “kastet på ilden” — så er det fordi han aldri i første omgang var en del av treet (Joh. 15:1-6).
Om noen trekker seg tilbake, så er det fordi han ikke hadde noe å trekke seg tilbake fra (Heb. 10:38-39).
Om noen faller fra, så er det fordi han aldri har kommet inn. (Heb. 6:4-6)
Om noen blir “…blir fanget av det urene og ligger under for det..”, så er det fordi de aldri i først omgang var blitt frelst (2. Pet. 2:20).
De som opplever at troen deres har forlist, er det ikke fordi de har “…feid samvittigheten til side...” (1. Tim. 1:19).

Det de med andre ord sier er at om du kommer innenfor, kan du aldri komme ut. Om du er blitt funnet kan du aldri komme bort. Om du mister noe, er det fordi du aldri hadde det.

“Må Gud frelse oss fra å akseptere en slik lære.” — John Wesley